Vi har vel alle hatt en liten jobb en gang?

De fleste av oss ungdommer i Norge i dag har hatt en liten jobb en gang. Kanskje flere, til og med. En to-ukers sommerjobb, eller kanskje en helge- og kveldsjobb gjennom hele videregende? For dette blogginnlegget er det det samme hvilken type jobb det har vrt, og hvor lenge den har vart.

De fleste jobber vi ungdommer har i dag innebrer i svrt stor grad flere ulike arbeidsoppgaver. Flere ulike ting vi m gjre, liksom. Vi m for eksempel vaske over gulv, gjre oppgjret i kassa etter stengetid, selge ting over disk eller telefon og stable brus og melk i kjleskap.

Etter endt arbeidstid, nr vi blir sagt opp, kontrakten gr ut, eller vi selv sier opp, har vi alle i hele landet krav p en attest fra arbeidsgiver. Det jeg alltid stusser p nr jeg fr en slik attest, er det at jeg ikke fr karakterer p de ulike arbeidsoppgavene. Jeg er ikke misfornyd med det, tvert imot, men jeg stusser p fravret av karakterer som vurderingsform i arbeidslivet.

Underveis i arbeidstiden man har i en bedrift eller instans, har man ofte samtaler med arbeidsgiver, og man fr ofte opplring i hvordan man skal gjre de ulike oppgavene man er satt til jobbe med. I disse samtalene stusser jeg ogs p fravret av krakterer. Man fr ikke en treer i stable brus i kjleskap, og man fr ikke en firer i vaske gulv eller i selge l og potetgull.

S er det over til hovedpoenget mitt. Nr arbeidslivet verken deler ut eller krever karakterer, hvorfor skal vi da operere med karakterer som vurdering p skolen? Hvorfor fr vi ikke en halv A4-side som forteller p en ordentlig mte hva vi er flinke p og hva vi ikke er flinke p? Selv foretrakk jeg elevsamtalene jeg hadde med norsklreren min dette skoleret forran karakterer p prver, innleveringer og stiler som en pekepinn p hvor jeg sto i norskfaget.

Nr jeg snakker om dette med andre som er kommet like langt som meg i utdanningslpet (jeg er akkurat ferdig med det tredje ret p videregende) om dette temaet, er det svrt mange som ppeker dette med hyere utdanning, og srlig lrerutdanningene. Det kan vre at det er for krevende at alle videregende skoler, universiteter og hyskoler i landet skal mtte g gjennom meterhye hauger av papir for bestemme hvilke 20 elever som skal komme inn p et bestemt studie hvert r. Men, er det absolutt en pris som ikke er verdt betale for behandle alle elever i landet med verdighet? P den mten vil man ikke trenge sette et stempel som sier at vi er verdt to, tre eller fire poeng p hver og en av oss.

Jeg mener at vi br i lpet av de kommende rene erstatte karakterer som vurderingsform i skolen, og f et vurderingssystem som tar hensyn til at vi er mennesker, og ikke maskiner. Vi er enkeltindivider, og vi trenger en skriftlig vurdering som kan erstatte tallene vi fr i dag. Selvflgelig er det uproblematisk samtidig operere med en besttt/ikke besttt-karakter i hvert fag.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits